Kurs i mikrobiell karbonisering 5. november

Mikrobiell karbonisering er en komposteringsmetode hvor organisk plantemateriale omdannes i en anaerob prosess til varige og stabile humusforbindelser. VitalAnalyse inviterer bønder, gartnere, rådgivere og andre interesserte til kurs!

Tid: 5. november 2018 kl 09.30 – 16.30

Sted: Bygdø Kongsgård (Skolestua, ved Besøkstunet), Bygdøyveien, 0287 Oslo

Elektronisk påmelding: www.deltager.no/mc-kompostering

>> Last ned kursplakat her (PDF).

IMG_20160922_154006
Ferdig modnet MC-kompost basert på treflis og storfegylle. Foto: Vibhoda Holten.

Lignin er en tungt nedbrytbar organisk forbindelse som inngår i plantenes cellevegger og bidrar til å danne plantens skjelett. Lignin finnes særlig i halm, treflis og takrør, men også i husdyrgjødsel, siden husdyrene ikke fordøyer ligninet i fôret. I naturen brytes lignin ned av sopp. I den mikrobielle karboniseringa ønsker en å unngå soppvekst, og i stedet stimulere bakteriene til å forkulle ligninet til huminstoff. Prosessen burde derfor egentlig blitt kalt bakteriell karbonisering, siden bakterier er involvert i den første viktige fasen. Det er i første rekke ligninfraksjonen i plantematerialet som humifiseres ved bakteriell karbonisering, og dermed bygges til varig humus.

Metoden mikrobiell karbonisering er beskrevet av den tyske biologen Walter Witte i boka «Die Microbielle Carbonisierung» og skiller seg fra mange vante forestillinger om kompostering. Det er gjort erfaringer med metoden i Tyskland, Østerrike og Danmark. Metoden blir også kalt reduktivt kompostering, i motsetning til oksidativ kompostering som vendes ofte.

Humus og jordas fruktbarhet

Jordas fruktbarhet påvirkes i stor grad av et økt humusinnhold. Humus består i hovedsak av huminstoff, som er ei gruppe med ulike kjemiske egenskaper. Huminstoffene har en svært stor bindingsevne, det vil si at de øker jordas evne til å holde på næringsstoff og vann. I tillegg til jordas bonitet, bestemmes fruktbarhet i stor grad av innholdet av varig humus. Varig humus brytes ikke ned i jorda, forutsatt skånsom dyrkingspraksis, og mister derfor heller ikke sin evne til å holde på næringsstoff og vann.

Jord med høyt humusinnhold karakteriseres ved:

  • god vannlagringsevne
  • god evne til å holde på næringsstoff
  • å være mindre utsatt for erosjon
  • å gi bedre jordstruktur og lagelighet for jordarbeiding
  • å undertrykke patogener

Ei økning i jordas humusinnhold på 1 prosent i ploglaget (øverste 25 cm) tilsvarer ei innbinding av rundt 10 tonn CO2/dekar. Oppbygging av humus i jorda bidrar derfor også til å redusere innholdet av denne klimagassen i atmosfæren.

Mikrobiell karbonisering
  • en stor del av prosessen foregår under anaerobe (luftfrie) forhold
  • metoden er spesielt effektiv til å framstille langkjedete huminstoff, dvs. huminstoff med varig effekt
  • metoden er enkel og lavteknologisk, siden komposten ikke skal vendes
  • tapet av CO2 og plantenæringsstoff er lavt
  • komposten settes opp i en trapesformet stakk
Metoden i praksis

Som råstoff er det bruk for lignin-/vedholdig materiale, selv om enhver form for organisk materiale kan brukes. I tillegg må det tilsettes nitrogenholdig materiale, som f.eks. husdyrgjødsel, fersk treflis eller lignende, som er biologisk aktivt og setter prosessen i gang. Alt råstoffet bør være så ferskt som mulig. Treflis og hage-/parkavfall er gode kilder til karbon, men er også en naturlig svovelkilde, som mange steder kan være en fordel.

Metoden i korte trekk: Råstoffene blandes i riktig forhold (lignin-/vedholdig og nitrogenrikt materiale, husdyrgjødsel og evt. leire/moden kompost). God oppblanding ved start er viktig, siden komposten ikke skal vendes underveis. Komposten skal være fuktig, og det er viktig at komposthaugen utformes riktig.

Teksten er modifisert etter en tekst av Martin Beck. Bli med på kurs og lær mer!

 

På kurset 5. november gjennomgår vi teori og praksis for MC-komposteringen og forklarer hvordan en slik kompost settes opp og stelles. Det blir også forklart hvordan en viss form for jordarbeiding kan skape tilsvarende reduktive og dermed fruktbarhetsbyggende prosesser i jorda. Kursholder er Martin Beck

Målgruppa for kurset er bønder, gartnere, landbruksrådgivere, forskere, studenter.

Spør jorda hva den har bruk for

Innen økologisk landbruk snakker vi mye om ei levende matjord, men vet vi egentlig hva det er? Og vet vi hva som skal til for å bygge ei levende matjord? Oppbygging av humus er en nøkkelfaktor for å få ei fruktbar jord.

Tekst: JM Vibhoda Holten, VitalAnalyse

(Artikkelen har stått på trykk i fagbladet Økologisk Landbruk nr 4-2016. Last ned artikkelen som PDF.)

Jorda er ikke bare et vekstmedium hvor røttene skal forankres, det er det tynne laget som utgjør forskjellen på frodige planter og misvekst. Når en går i enga eller åkeren, skal en spørre jorda hva den har bruk for. Hvis en gjør det, og gjør det regelmessig, vil en få en del svar. En spadeprøve er et godt og enkelt redskap til dette.

Her vil jeg kort skissere fem trinn som bidrar til å bygge opp jordfruktbarheten og humusinnholdet i jorda. Disse fem trinnene har begynt å bli tatt i bruk i Tyskland, Østerrike og Danmark. Metoden er utviklet av Dietmar Näser og Friedrich Wenz, som arbeider med jordfruktbarhet i Tyskland. Les mer «Spør jorda hva den har bruk for»