Spør jorda hva den har bruk for

Innen økologisk landbruk snakker vi mye om ei levende matjord, men vet vi egentlig hva det er? Og vet vi hva som skal til for å bygge ei levende matjord? Oppbygging av humus er en nøkkelfaktor for å få ei fruktbar jord.

Tekst: JM Vibhoda Holten, VitalAnalyse

(Artikkelen har stått på trykk i fagbladet Økologisk Landbruk nr 4-2016. Last ned artikkelen som PDF.)

Jorda er ikke bare et vekstmedium hvor røttene skal forankres, det er det tynne laget som utgjør forskjellen på frodige planter og misvekst. Når en går i enga eller åkeren, skal en spørre jorda hva den har bruk for. Hvis en gjør det, og gjør det regelmessig, vil en få en del svar. En spadeprøve er et godt og enkelt redskap til dette.

Her vil jeg kort skissere fem trinn som bidrar til å bygge opp jordfruktbarheten og humusinnholdet i jorda. Disse fem trinnene har begynt å bli tatt i bruk i Tyskland, Østerrike og Danmark. Metoden er utviklet av Dietmar Näser og Friedrich Wenz, som arbeider med jordfruktbarhet i Tyskland.

1. Næringsstoff i balanse

For det første skal det være balanse mellom næringsstoffene. En ordinær jordprøve som vanligvis gjøres i norsk jordbruk er ikke godt nok. I stedet bør en ta en såkalt Albrecht-jordanalyse som blant annet viser kationbyttekapasiteten og balansen mellom basekationene, særlig kalsium og magnesium. Ca/Mg-balansen har betydning for jordstrukturen, og dermed forholdene for jordmikrolivet og planteveksten. Denne jordprøven avslører også om det er mangel på mikronæringsstoffer.

2. Kontinuerlig grønt plantedekke

En viktig metode for å bygge opp humus er å ha jorda dekket av voksende planter så mye av året som mulig. Grønne planter betyr fotosyntese og rotvekst, som igjen er mat til jordmikrolivet. Dette mikrolivet gjør jorda fruktbar og sikrer at næringsstoff blir tilgjengelig for plantene. Allsidig eng er aller best til å fôre mikrolivet og bygge jordfruktbarheten. ”Cover crops” i ulike varianter er allerede en godt kjent praksis i Nord-Amerika, Australia og etter hvert i Norge. En skal derfor planlegge nøye vekstskiftet sitt slik at det er få perioder med bar jord. Strategisk bruk av vintergrønne kulturer, gjenlegg, underkultur og fangvekster er avgjørende.

3. Overflatekompostering

Det tredje trinnet er overflatekompostering. Det vil øke jordas innhold av gunstige huminstoffer. Overflatekompostering kan gjøres ved at det grønne plantedekket ”skrelles” eller freses overfladisk og innarbeides i de øverste centimetrene. Det er i overflata at grønnmassen omsettes best. Deretter får det ligge i ro i 5-14 dager. Når grønnmassen blandes med bare en smule jord går den mikrobielle omsetninga betydelig raskere.

4. Mikrobiell prosesstyring

I forbindelse med skrellingen/fresingen sprøytes det ut et bakteriepreparat for å styre prosessen i riktig retning. Preparatet kan bestå av effektive mikroorganismer, kompostte, humuspreparat, høy-te eller andre preparat. En analogi er når du tilsetter surdeig i brøddeigen for å styre gjæringa i ønsket retning. Effektive mikroorganismer kan kjøpes på kanner og oppformeres selv.

”Vi må lære oss å betrakte jordas mikroorganismer som husdyr. Vi har 1,4 gjødseldyrenheter (GDE) per hektar over jorda og 30-40 GDE per hektar i form av mikroorganismer i jorda. De skal vi få til å arbeide i vår tjeneste.” – sitat Martin Beck.

5. Plantevitalisering

Til slutt, når alt er gjort for å bedre jordkulturen og stimulere jordmikrolivet, skal vi observere hvordan plantene trives, for å se om det er næringsmangel. Ved hjelp av en enkel metode (Brix-test) kan en undersøke sukkerinnholdet (= effektiviteten til fotosyntesen) i bladsafta, og innholdet av kalsium, kalium og bor. Hvis det er mangel, skal plantene stimuleres. Her kan en f.eks. bruke kiselpreparat eller kompostte. Denne plantevitaliseringa gir økt fotosyntese og økt roteksudasjon, som igjen er mat for jordmikrolivet.

For økologisk og biodynamisk landbruk er det avgjørende at mikro- og makroorganismene og næringsstoffene i jorda behandles slik at humus bygges opp (karbon bindes inn). Det er nemlig humus som gir grunnlaget for sunne planter og gode avlinger. Jo mer karbon i form av humus, jo mer stabil vil nitrogen- og næringsforsyninga til plantene være. 95 prosent av jordas nitrogen finnes i jordas organiske fraksjon, og 45 prosent av fosforet. I tillegg bidrar humus til å øke vannlagringsevnen, og det er klimavennlig fordi karbon bindes i bakken.

Litteratur og kilder:
Beck, Martin (2016). Opbygning av jordens frugtbarhed med kompost. Økologisk landsforening. 36 s.
Grüne Brücke – www.gruenebruecke.de
Humus Farming – www.eco-dyn.de
Kinsey, Neal & Walters, Charles (2013). Hands-On Agronomy. Understanding Soil Fertility and Fertilizer Use.
Jordens frugtbarhed øges. Økologi & Erhverv nr 596, s. 6, 22. september 2016.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s