Bruk av ferment i landbruket for økt jordhelse

Tekst: Veronica H. Lilliehöök, veronica@vitalanalyse.no

I Norge er vi godt kjent med ensilering av gras, som er en melkesyregjæring, men bruken av ferment for behandling av jord og husdyrgjødsel, samt som fôrtilskudd, er ikke like utbredt her ennå. I andre land som Tyskland, Danmark og Nederland brukes dette i mye større utstrekning enn i Norge.

Målet med denne artikkelserien er å forklare hva effektive mikroorganismer og ferment er, fordelene med bruk av ferment i landbruket og hvordan det kan gjøres.  I denne første artikkelen av tre beskrives ferment, dets egenskaper og hvordan det kan brukes for økt jordhelse i landbruket.

Hva er ferment?

Ferment består hovedsakelig av melkesyrebakterier, fotosyntesebakterier og gjærsopp. Dets gunstige effekter og bruk i fremst økologisk landbruk har blitt kjent mye takket være den japanske professoren Teruo Higa som oppdaget “effektive mikroorganismer» på 1980-tallet. Han isolerte og dyrket frem ferment og viste hvordan det kunne brukes i landbruket. Melkesyregjæring, også kjent som laktofermentering, av mat og drikkevarer har vært kjent i mange tusen år. Den franske kjemikeren Louis Pasteur beskrev ferment allerede i 1857 som et produkt fra en gjæringsprosess. Melkesyregjæring er en metabolsk prosess der melkesyrebakterier omdanner karbohydrater til energi og melkesyre, i tillegg til eddiksyre, etanol og CO2.  Eksempel på gamle tradisjoner av fermentering er prosessen med å lage melk til yoghurt og syrne matvarer til surkål og syltede rotgrønnsaker. Drikken kombucha og matretten kimchi er også eksempler på fermentert mat som er dannet etter liknende prinsipper. I senere tid har den asiatiske praksisen for håndtering av matavfall og gjødsel med melkesyrebakterier, kalt bokashi, blitt godt kjent (NIBIO, 2020).

Fermentet danner et stabilt og helsefremmende mikrobielt miljø (antagonisme) der patogene mikroorganismer ikke trives (Hoffmann et al., 2007).

Ferment kan kjøpes i ferdig, aktivert form som kan spres direkte på jord, gjødsel og i fjøs, men for de fleste bønder blir det en dyr løsning. Et rimeligere alternativ for bonden eller gartneren er å selv oppformere ferment fra en stamkultur. Oppformering av ferment er ikke vanskelig, men krever noe ekstra utstyr som tanker, termometer, pH-målere m.m., og god hygiene.

Fermentbrygging hos Runar Sørli, Skjeberg. Foto: Veronica H. Lilliehöök

Ferment for økt jordhelse

Bruk av ferment er en god måte å starte dannelsen av en sunn jord. Ferment som tilføres jord, hjelper til å stabilisere det mikrobielle miljøet i jorden og styrer stoffskiftet i en reduktiv retning. Som en antioksidant motvirker fermentet oksidative prosesser. Melkesyrebakteriene, gjærsopp og fotosyntesebakteriene i fermentet danner et probiotisk mangfold i jorden og i det grønne materialet som behandles. Med et slikt mangfold av gunstige bakterier kan fermentet hjelpe til å fortrenge den patogene mikrobiologien og de skadegjørere, som i større eller mindre grad, alltid er til stede i jorden. Ferment kan med fordel også brukes som fôrtilskudd og til behandling av organisk gjødsel. Mer om det i etterfølgende artikler.

Fordi fermentet har en oppbyggende mikrobiologi hjelper det til å redusere forråtnelsesprosesser i jord. Det kan bidra til en økt næringsstoffeffektivitet i jorden. De nedbrytende prosessene med forråtnelse som skjer i mange landbruksjorder (især i pakket jord) kan ved bruk av ferment gå over i en mer oppbyggende og fruktbarhetsdannende prosess. Målet er å få en jord som selv kan danne og opprettholde den oppbyggende mikrobiologien. Bruk av ferment er en måte å «kickstarte» en mangfoldig mikrobiologi i jorden, i kombinasjon med andre regenerative tiltak som grønt plantedekke, redusert jordarbeiding med mer. Vi anbefaler å bruke ferment sammen med en grunn jordarbeiding (se nedenfor) til vi har fått bygget opp en jord med stor nok mengde humus, nok hulrom for luft og vann og med en god næringsstoffbalanse. En slik jord må til for at den ønskede, mangfoldige mikrobiologien, inkludert mykorrhizasopp, skal trives og overleve i jorden. En sunn jord med en aktiv, mangfoldig mikrobiologi klarer å forsyne planten med i prinsippet alle de næringsstoffer den trenger, når den trenger det.

Bruk av ferment til jord bidrar også til å raskere omdanne organisk materiale til organiske syrer. Organiske syrer er det første skrittet i huminstoffdannelsen, som må til for å bygge humus.

Ferment med gjærsopp. Foto: Vibhoda Holten

Grunn jordarbeiding – flatekompostering med ferment

Hyppig jordarbeiding med tunge maskiner forstyrrer og pakker jorden. Slik jordarbeiding trekker jordbiologien tilbake til et «pionerstadium» som er et miljø der de fleste av våre ugrasarter trives godt. Med et ønske om å bekjempe ugraset ved hjelp av hyppig og/eller dyp jordarbeiding danner vi ironisk nok et miljø der ugraset trives ekstra bra. Soppbiologien i jorden er den som er mest følsom for jordarbeiding og den blir kraftig redusert av hyppig jordarbeiding. Noen form for jordarbeiding er likevel nødvendig for de fleste bønder. Et alternativ til pløying, som begrenser skadeeffekten på jordmikrobiologien, er en grunn innarbeiding av grønnmasse i jordens overflatesjikt. Metoden blir kalt flatekompostering på norsk. Den gjøres ved hjelp av en grunn fresing av jorden der man med fordel sprer ferment på grønnmassen i samme prosess. Her arbeider man på maks 3-4 cm med en fres eller liknende redskap (Beck, 2016). Dette er en relativt nyutviklet metode for å gå fra én hovedkultur til den neste med minimal jordarbeiding. Metoden har blitt brukt i Mellom-Europa og Danmark i ca. 10 år og i Norge i tre-fire år.

Celli-fres i aksjon. Foto: Veronica H. Lilliehöök

En av de viktigste delene i regenerativt landbruk er å holde jorden bevokst så lenge som mulig. Det er for å sikre at jordens mikrobiologi «fôres» gjennom hele året ved hjelp av grønngjødsling, underkultur eller fangvekster. Det er denne mikrobiologi som forsyner planten med næringsstoffer. En annen grunn til å ha bevokst jord størst mulig del av året er for unngå utvasking og tap av næringsstoffer.

Kun jordkompatibelt materiale til jord

Alt materiale som tilføres jorden må være «jordkompatibelt». Levende biomasse som grønt gras, eller ubehandlet gjødsel, er ikke jordkompatibelt. Det må først stabiliseres, konserveres, komposteres eller fordøyes (som i kuas vom) med en oppbyggende mikrobiell prosesstyring, som fermentet er et eksempel på.  Da kan vi lettere unngå at de mikrobielle prosessene går i gal retning, dvs. en forråtnelse av grønnmassen.

Spredning av ferment ved flatekompostering gjøres ved å montere en tank med slanger og dyser på traktoren eller fresen der ferment spres i samme operasjon. Ved behov er det også mulig å bruke to traktorer, der fermentet sprøytes ut på grønnmasse først, eks. foran en beitepusser, og deretter blir grønnmassen frest inn i jorden av traktoren rett bak den første.  Det er viktig at spredning av ferment og fresing gjøres i samme operasjon.

Fermentet stimulerer til en enorm biologisk aktivitet når det behandlede grønnmassen blandes lett med jordpartikler i jordens overflate. Den her aktiviteten gjør også at det grønne plantematerialet fordøyes eller komposteres raskere. Det forutsetter en viss timing i forhold til vær og temperatur for å få operasjonen til å lykkes fullt ut. Mikrobiologien i fermentet er følsom for sterk sol og kraftig nedbør (utvasking av fermentbiologien før den har rukket å virke).

På de skiftene der man har fått til en god flatekompostering med ferment, ser man oftest en rask forbedring av både jordstruktur, farge og jordliv. En økt brun- eller mørkfarging i det øverste laget blir synlig, en forbedret aggregatstruktur og økt tilgang på for eksempel meitemark er andre synlige forbedringer. Forbedringen bygger seg deretter nedover i jorden dersom man fortsetter å arbeide med regenerative tiltak. Når den oppbyggende jordbiologien blir dominerende i jorden (og man har balansert ut mineralske og kjemiske ubalanser i jorden) så blir jorden etter hvert i stand til å «regenerere seg selv». Da kan jorden og plantene selv klare å danne disse fermentative prosesser, gjennom høy grad av god og mangfoldig mikrobiologi som gir naturlig melkesyre på og i plantene. Fermentet er en god hjelp på veien dit.

Dersom du ønsker å bruke ferment i jordarbeiding, kjøpe ferment og fermentingredienser, eller generelt er interessert i å begynne med regenerativ dyrking på din gård, ta kontakt med VitalAnalyse. Vi bruker og formidler ferment fra Biosa Norge.

Neste artikkel i artikkelserien tar for seg behandling av husdyrgjødsel med ferment. Følg oss på nettsiden og på Facebook: https://www.facebook.com/vitalanalyselab

 

Kilder:

  1. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Fermentering av husdyrgjødsel: En biologisk metode for redusert tap av ammoniakk til luft? NIBIO rapport, vol.6, Nr.13, 2020.
  2. Hoffmann, M., Staller, B., Wolf, G. (2007). Lebensmittelqualität und Gesundheit: Bio-Testmethoden und Produkte auf dem Prüfstand. Verlag Bayerns & Fuss, Schwerin.
  3. Martin Beck (2016). Opbygning af jordens frugtbarhed med kompost.