Ferment som fôrtilskudd

Tekst: Veronica H. Lilliehöök, veronica@vitalanalyse.no

Den her artikkelen beskriver hvordan ferment kan brukes som fôrtilskudd til husdyr, fordelene det kan gi, samt anbefalte mengder for ulike husdyrslag. Artikkelen er den siste av tre om bruk av ferment i landbruket.

Ferment for bedre dyrehelse og fordøyelse

Ferment, også kjent som effektive mikroorganismer, består hovedsakelig av melkesyrebakterier, fotosyntesebakterier og gjærsopp. Melkesyregjæring av mat og drikkevarer har vært kjent i flere tusen år. Kjente eksempler på gamle fermenteringstradisjoner er yoghurt og surkål. Salget av melkesyreprodukter til mennesker er økende, og fermentproduktene kalles da ofte «flytende tilskudd av melkesyrebakterier» eller «probiotika & prebiotika».

Akkurat som hos mennesker er våre husdyr avhengig av en god balanse blant de milliarder av mikroorganismer i tarmen for god helse og god fôrutnyttelse. Moderne kraftfôr, stress og bruk av antibiotika forandrer tarmfloraen slik at forråtnelsesbakterier og andre uønskede mikroorganismer kan danne tarmgifter, som skatol, indol, fenol og ammoniakk. Ved bruk av ferment som fôrtilskudd tilføres store mengder gunstige og naturlige melkesyrebakterier som virker hemmende på forråtnelsesbakterier, parasitter, sopp og andre uønskede organismer i tarmsystemet. På den måten fremmes den gode mikrobiologien i tarmen. Ferment kan med fordel brukes i alle typer husdyrproduksjon som storfe, gris, kylling samt til hest.

Ferment som fôrtilskudd har frem til nylig kun blitt brukt i mindre omfang i Norge. I Mellom-Europa har man brukt ferment i husdyrproduksjoner i lengre tid. Den tyske regionen Chiemgau i tyske Bayern er trolig den region med lengst erfaring. I over 20 år har man i det såkalte «Rosenheimerprosjektet», med et stort antall deltakende bønder, høstet mange gode erfaringer i praksis. I prosjektet brukes ferment også for å behandle gjødsel, til å rengjøre husdyrrom, ved forstøving av fjøslufta, og for å behandle husdyr. Anbefalingene og erfaringene beskrevet i denne artikkelen er hentet fra EM Chiemgau og Biosa Norge AS samt noen av VitalAnalyses kunder.

Ferment til melkeku og storfe

Friske melkekyr og storfe er viktig for å få god melkeytelse og slaktevekt. Ytelsen kan ikke være på topp dersom kua har en ubalanse i vommen. Kua er avhengig av en godt fungerende symbiose med mikrobene i tarmfloraen for en god ytelse og helse. Det er disse mikrobene som gjør det mulig å produsere melk eller kjøtt fra lavproteinfôr som gras.

Høyt celletall, for tidlig utsjalting og dårlig fruktbarhet kommer ofte av en forstyrret tarmflora hos kua. Her kan bruk av ferment som fôrtilskudd være til stor hjelp.

Anbefalte mengder ferment til melkeku og storfe:

• Første måned etter kalving: 150 ml/dyr/dag, deretter 50 ml/dyr/dag som vedlikehold

Fermentet kan sprøytes direkte på fôret, blandes i fôrblanderen eller gis i drikkekar.

Kombinasjonen ferment og fôrbiokull har vist seg å gi aller best effekt. Hvis man ønsker å prøve biokull i tillegg til ferment er det viktig med riktig kvalitet av biokull, dvs. biokull som er egnet som fôr. Fôrbiokull kan strøs direkte på fôret, blandes i fôrblander eller gis sammen med mineraltilskudd. Obs: fôrbiokull er ennå ikke tillatt brukt i økologisk husdyrhold.

Mengde fôrbiokull:

• 20-50 g per ku og dag. Behandlingskur 1-2 måneder i året hvis/når nødvendig.

Ferment til kalver

Sykdom i avvenningsperioden og kalvdiaré forekommer på mange gårder. Ved fôring med ferment kan disse problemer forsvinne eller minske betraktelig.

Anbefalte mengder ferment til kalv:

• 20 ml / måltid

Kalver kan også fôres med fôrbiokull. Mengde 5-10 g / måltid.

Ferment til kylling og verpehøns

Det meste av dagens slaktekylling- og eggproduksjon er veldig intensiv, noe som øker sykdomstrykket hos dyrene. I Rosenheimprosjektet har de deltakende bøndene høstet mange positive erfaringer med ferment og fôrbiokull i slaktekylling- og kalkunproduksjon. I prosjektet har man klart å redusere sykdomstrykket og gjort det mulig med fôring uten antibiotika. Ved å bruke en kombinert «fermentstrategi» med fôringsoptimering, probiotisk behandling i husdyrrommet og behandling av gjødsla har de lykkes med å bryte infeksjonskjedene, oppnådd en stabil tarmflora og økt proteintilgjengeligheten i fôret. Ammoniakklukten i husdyrrommet har også minsket betraktelig.

Anbefalte mengder ferment til verpehøns – per tonn hønsefôr:

• 7 L ferment
• 1 kg fôrbiokull

Det er ikke anbefale å spre kullet i fjøset fordi det lett kan farge fjærdrakten svart.

Et alternativ for ferment i fôret er å blande det direkte i drikkevannet. Anbefalt mengde:

• 0,3 L ferment per tusen dyr (0,2 %)

Ferment i svineproduksjon

Diaré, urolige dyr eller dårlig fôropptak er vanlige utfordringer i svineholdet, men det behøver ikke være slik. Et stressende miljø er ofte en av forklaringene, men disse symptomene er ofte også tegn på et ubalansert og dårlig mikrobielt miljø i fjøset, samt i mage- tarmkanalen til dyrene. En balansert og god tarmflora styrker immunforsvaret og virker også stressreduserende.

Anbefalte mengder ferment til svin – per tonn fôr. Det samme mengdene gjelder for purke, smågris og slaktegris:

• 7 L ferment / 1 tonn tørrfôr eller
• 2-3 L ferment / 1 tonn våtfôr

Erfaringer med fôrbiokull i Rosenheimerprosjektet viser til at purkene får mer stabil fruktbarhet, og til en jevnere og mer stabil vekst hos slaktegris.

Anbefalte mengder fôrbiokull til svin– per tonn tørrfôr:

1. For slaktegris kan mengden biokull endres litt for hver vekstfase:

• Tilvekstfase 1: 2,5-3 kg fôrbiokull
• Tilvekstfase 2: 2-2,5 kg fôrbiokull
• Tilvekstfase 3: 1 kg fôrbiokull

2. For purker og smågris: I forbindelse med grising kan det med fordel brukes
   1 kg fôrbiokull per tonn tørrfôr, fra 1 uke før grising og i 3-4 uker framover.

Ferment til hest mot magesår og for en god tarmflora

Hester har et følsomt mage- og tarmsystem og en liten magesekk. Hester er bygget for å spise små mengder grovfôr store deler av døgnet og å være i bevegelse mesteparten av dagen. Måten vi holder hest i dag, med små paddocker, oppstalling, lange perioder uten fôr, trening og konkurranser med mer, bidrar ofte til stress hos hesten og ubalanse i det følsomme mage- og tarmsystemet. Studier viser at hele 50-90 prosent av alle hester i trening har en eller annen form for magesår. Høyest forekomst er funnet hos galopp- og varmblodstravere.  Man kan gjøre mye for å forebygge magesår hos hest, som omlegging av fôringsrutiner og mer utegang etc. Jevn tilførsel av melkesyrebakterier kan virke forebyggende for å sikre en god tarmflora, men det kan også brukes som behandling av magesår. Den bakterie som danner magesår hos både mennesker og pattedyr er helicobacter pilori, og det ser ut til å være det samme hos hest. Flere veterinærer og hesteeier i Norge har gode erfaringer fra bruk av Biosa Norges ferment, Animal Biosa. Mikrobiologien i dette produktet arbeider mot bakterien helicobacter pilori. Vi anbefaler likevel at veterinær alltid kontaktes for diagnose og behandling av magesår.

Anbefalte mengder ferment til hest (kan minskes til små ponnier og unghester):

• Uke 1: 1 dl ferment morgen og kveld (2 dl totalt)
• Uke 2: Øke til 2 dl ferment morgen og kveld (4 dl totalt)
• Uke 3 og fremover: Tilbake til 1 dl morgen og kveld (2 dl totalt)

Erfaringer viser at et par dråper ferment i drikkevannet i tillegg, for smaken, kan øke vanninntaket hos hest. At hesten drikker nok er viktig og motvirker kolikk. I sær vinterstid kan det være en utfordring å få hestene til å drikke nok vann.

Etter et par måneders fôring med ferment er det for mange nok å gå ned til en mindre mengde ferment, for vedlikehold av en god tarmflora og immunforsvar.

Vedlikeholdsmengde ferment til hest:

• 0,5 dl ferment morgen og kveld (1 dl totalt)

NB: Bakteriekulturen i fermentet trives best ved ca. 40 grader, men overlever opp til 70 grader. Det er viktig at fermentet ikke varmes opp over 70 grader i mash/vått fôr! Bakteriekulturen tåler kjølige forhold, men må ikke fryse.

Ferment fungerer også meget godt mot mugg og andre hudangrep på hest fordi det også styrker hudens immunforsvar.

Bruk og oppformering av ferment til husdyr

Ferment kan kjøpes i ferdig, aktivert form som gis direkte som fôrtilskudd. Det er ikke så store mengder ferment som brukes per dyr. Av den grunn er kjøp av ferdig aktivert ferment det enkleste for mange dyreeiere.

For bønder med større besetninger eller for de som ønsker å bruke ferment i husdyrrommet med mer, blir det oftest rimeligere å selv oppformere ferment fra en startkultur. Oppformering av ferment er ikke vanskelig, men krever noe ekstra utstyr som tanker, termometer, pH-målere, og god hygiene.

Når man oppformerer ferment til husdyr er det en viktig forskjell fra oppformering til jord og gjødsel og det er at ferment til fôr kun skal oppformeres EN gang. Det gjøres fra en startkultur til en ferdig, aktivert form som vi kaller «klar til bruk». Videre oppformering anbefales ikke.

Åpnet kanne med ferment for fôring bør brukes opp i løpet av tre måneder. Ved kjøp av stor kanne, men med et mindre daglig forbruk, anbefaler vi å fylle over på en mindre kanne og bruke daglig av den. På den måten kan den store kanna beholde opprinnelig holdbarhet, angitt på kannen. Det er tilgang på luft daglig som tærer på holdbarheten til fermentet.

Det ferment VitalAnalyse bruker og videreformidler fra Biosa Norge inneholder 18 ulike økologiske urter som er melkesyregjæret med en spesiell blanding av 10 ulike melkesyrebakterier. Urtene er valgt ut for sine styrkende egenskaper på fordøyelsen og for god nedbryting av fôr. Under gjæringen dannes melkesyre som gir en lav pH-verdi. Den lave pH-verdien på ca. 3,5 gjør at skadelige produkter ikke vokser i det ferdige produktet.

Dersom du ønsker å bruke ferment som fôrtilskudd, eller generelt er interessert i regenerativ dyrking på din gård, ta kontakt med VitalAnalyse.

Se også tidligere artikler i artikkelserie om ferment på hjemmesiden vår, www.vitalanalyse.no under «Fagstoff» og følg oss på Facebook: https://www.facebook.com/vitalanalyselab

 

Kilder:

Biosa Norge AS, VitaBiosa. Hentet 10. november 2020 fra: https://www.biosanorge.no/

Sunkost, Probiotika & Prebiotika Hentet 10. november 2020 fra: https://sunkost.no/produktkategori/kosttilskudd/kosttilskudd-probiotikaprebiotika/

Biosa Norge AS, Dyr og dyrefôr. Hentet 10. november 2020 fra: https://www.biosanorge.no/dyr-og-dyrefor/

Hofmann, M., Staller, B., Wolf, G. (2007). Lebensmittelqualität und Gesundheit: Bio-Testmethoden und Produkte auf dem Prüfstand. Verlag Bayerns & Fuss, Schwerin.

EM Agrar, Optimerte Tierhaltung. Hentet 11. november 2020 fra: https://chiemgau-agrar.de/anwendungen/tierhaltung/

EM Agrar: Rosenheimer projekt. Neue wegen in der landwirtschaft- ideen -konzepte -lösungen. Hentet 3. desember 2020 fra: https://chiemgau-agrar.de/anwendungen/tierhaltung/

Rikstotoklinikkene. Magesår hos hest. Hentet 11. november fra: http://www.rikstotoklinikkene.no/magesar-hos-hest/

Samtaler med Helge Nordqvist, Biosa Norge, i l a november 2020