Flatekompostering – effektiv metode til humusbygging

Når et grønt plantedekke skal avsluttes før etablering av en ny kultur, viser praksis at flatekompostering er en effektiv metode. De første utprøvingene ble gjort i Norge i 2017, og kan nå sies å være en etablert metode blant et titalls bønder i hovedsak på Østlandet.

Tekst: Vibhoda Holten

I et dyrkingssystem med permanent grønt plantedekke, er det behov for en metode for å avslutte veksten for å etablere en ny kultur. Flatekompostering er en slik metode, når for eksempel underkulturen skal avsluttes på våren før vårkornet etableres.

Permanent grønt plantedekke er ei forutsetning for å bygge jordfruktbarhet og lagre inn karbon i jorda. I landbruket er det i praksis bare de grønne voksende plantene, gjennom sin fotosyntese, som fanger CO2 fra atmosfæren og skille ut roteksudater som rhizosfærebiologien (bakterier og sopp) kan omdanne til stabile karbonforbindelser i jorda. I korndyrking under norske forhold er dyrking av underkultur den viktigste metoden der vi kan sørge for det grønne plantedekket. Med underkultur kan vi ha fotosyntese, roteksudasjon og jordfruktbarhetsdanning hele året og ikke bare i de tre månedene som kornet vokser.

Grasartene er de mest effektive til å skille ut karbonforbindelser (sukker) i røttene. Derfor vil vi alltid ha med vinterherdig gras i ei underkulturblanding, i tillegg til kløver. Med fordel kan enda flere arter brukes i blandinga. I åkerbruket er ikke 100 prosent permanent grønt mulig, men for jordbiologien sin del vil vi unngå å ha mer enn maks to uker med svart jord i året.

Traktor rigget for flatekompostering med fres bak og snitter foran med fermentinnsprøyting. Foto: Tor Helge Brandsæter.

«To kill, not to till»

Ei utfordring i et permanent grønt system er å terminere underkulturen ikke-kjemisk og med minimal jordarbeiding. Vi vil ikke at underkulturen skal bli et ugras i kornåkeren. I tillegg vil vi redusere jordarbeidinga som fører til redusert jordbiologi og karbontap pga. oksidasjon. Det er her flatekomposteringa kommer inn i bildet.

Flatekompostering er ei overfladisk avskjæring og løs innarbeiding av et grønt plantedekke med styrt mikrobiell prosess. «To kill, not to till», som amerikanerne sier det. Utprøvinger og etablert praksis på rundt 3000 dekar på Østlandet, viser at vellykket flatekompostering gir et godt og fruktbart såbed for korn og andre vekster. Sammenlignet med pløying er det langt mindre energikrevende og vi unngår nitratdanninga som skjer når (grønt) plantemateriale blir begravd i dybden under anaerobe og oksidative forhold.

Styrt mikrobiell prosess

Flatekomposteringa setter i gang en kraftig mikrobiell omdanningsprosess, en fordøyelsesprosess, av det grønne plantematerialet. Til å styre omdanningsprosessen bruker vi et ferment som inokulerer (poder) den avskårne underkulturen, eller annen grønnmasse, med gunstige mikroorganismer som virker antioksidativt. I stedet for at energien (karbonforbindelsene) i grønnmassen forsvinner opp i lufta som CO2 bindes de i løpet av flatekomposteringsprosessen (når den er vellykket!) inn som stabile karbonforbindelser i jorda. Med flatekomposteringa blir det overjordiske plantemateriale gjort «jordkompatibelt». Ved omlegging til regenerativ praksis er fermentet særlig viktig ved flatekomposteringa, for jordbiologien er som regel ikke aktiv nok til at den har god nok «fordøyelseskapasitet». Under vanskelige forhold (kaldt vær, på våren) er fermentet avgjørende for en vellykket flatekomposteringsprosess.

På mange måter etterligner flatekomposteringa det som skjer i vomma på en drøvtygger. Husdyrløse planteprodusenter har her et alternativ til kua. Husdyrbrukere kan med fordel la grønnmassen gå gjennom kua.

Bøndene som har praktisert flatekompostering rapporterer om ei mørkere og mer lagelig jord. De sier at forbedringene i jorda skjer fortere enn det som er vanlig ved omlegging til økologisk drift. Dette synes vi er oppløftende resultat, som gjør at vi vil anbefale langt større bruk av metoden.

I et forsøk i juli 2017 på Bygdø Kongsgård med Rune Hanssen og undertegnede sammenlignet vi flatekompostering med og uten ferment. Trolig var dette forsøket første gangen flatekompostering ble gjennomført på norsk jord. Ei uke etter behandling ble jorda undersøkt ved hjelp mikroskopering. Det var tydelig forskjell i antall og type av protozoer hvor det ble brukt ferment og hvor det ikke ble brukt ferment. Lukta av jorda var også tydelig forskjellig i de to behandlingene ei uke etter. Dette tyder på at ulik jordmikrobiologi har blitt aktivert. Det nedfreste graset var dessuten sprøere og «dødere» der det var brukt ferment, mens det var seigere der fermentet ikke var brukt.

Alternativ til glyfosat

I Norge er det så langt nesten bare økologiske bønder som har tatt i bruk flatekompostering. I Tyskland derimot, hvor glyfosat blir forbudt fra 2024 (1), har et stort antall konvensjonelle bønder lært seg og begynt med flatekompostering fordi de ser på det som et godt ikke-kjemisk alternativ til totalherbicidet glyfosat.

Gras som er flatekompostert. Foto: Vibhoda Holten.

Undersøkelse fant bedre aggregatstabilitet og lagelighet

Det er ikke gjort mange undersøkelser, i alle fall ikke i Norge, av effekt av flatekompostering med og uten ferment. I 2017-2019 gjennomførte NLR Viken et forsøk hos en grønnsaksdyrker i Sylling, Lier, hvor flatekompostering ble sammenlignet med ordinær pløying. Det ble funnet at flatekompostering ga bedre aggregatstabilitet og lagelighet, mindre N-mineralisering (NO3-N og NH4-N) og litt mer ugras (3).

Dybdeløsning kan være nødvendig

I løpet av den treårige prosjektperioden har vi erfart at flatekompostering og underkultur i mange tilfeller ikke er tilstrekkelig for å løsne jorda dypere ned i profilet. Planterøttene og mikrobiologien har til å begynne med behov for hjelp til løsning av et redskap. Plogen har den fordelen at den løsner i dybden, selv om den kan skade jordstrukturen. Dette siste prosjektåret har vi med hell prøvd ut en metode for dybdeløsning som er mer skånsom for jorda enn vanlig pløying. Metoden har blitt kalt reduktiv jordarbeiding etter den østtyske forskeren Walter Witte. Under lagelige forhold kan ei slik dybdeløsning med fordel gjøres etter at flatekomposteringsprosessen er ferdig og det er et svært fruktbart sjikt i overflata som kan drysse ned og inokulere jorda i dybden. Mer om denne formen for dybdeløsning kommer i en egen artikkel.

Effektiv metode til terminering og humusbygging

Vår konklusjon er at flatekompostering er en effektiv ikke-kjemisk metode for å avslutte en voksende plantebestand med minimal jordarbeiding, og samtidig unngå tap av karbon og næringsstoff. Dette har vi vist i praksis på flere tusen dekar på Østlandet i løpet av tre år, og bøndene gir gode tilbakemeldinger om forbedret jordstruktur. Siden flatekompostering er en biologisk prosess krever det imidlertid at bonden kan sitt agronomisk handverk for å lykkes godt. Flatekompostering er en metode som muliggjør permanent grønt plantedekke (underkultur, grønngjødsling, fangvekster etc) også hos rene planteprodusenter, de være seg konvensjonelle eller økologiske, og vil være en viktig brikke for å binde inn karbon i jorda og danne bedre jordstruktur.

Utprøvingene av flatekompostering (og flere andre tiltak) har skjedd i regi av VitalAnalyse gjennom det treårige prosjektet «Fem trinn til fruktbar jord – tilpassing til norsk klima og dyrkingssystem (2018-2020)» på fire gårder på Østlandet. Artikkelen er skrevet som del av prosjektet «Fem trinn til fruktbar jord – tilpasning til norsk dyrkingssystem og klima (2018-2020)» som er finansiert av Landbruksdirektoratet.

Noter:

  1. Glyphosat: Bundesregierung plant Verbot ab Ende 2023, 04.09.2019. https://www.spiegel.de/wissenschaft/natur/glyphosat-bundesregierung-plant-verbot-ab-ende-2023-a-1285204.html
  2. Celli Bodenfräse | landwirt.com – https://youtu.be/vHb2C1ywpHA
  3. Flatekompostering – metode for bedring av jordhelse og heving av organisk innhold i matjord. NLR Viken, 11. desember 2020 – hentet 8. januar 2021