Jordhelse i bedring

NY RAPPORT: Erfaringene fra de fire gårdene på Østlandet som deltok i VitalAnalyse sitt referansegårdsprosjekt i 2018 til 2020 viser forbedringer i jordfruktbarheten. Flere ulike regenerative tiltak ble tatt i bruk samtidig på gårdene med mål om mer fruktbar jord og økt humusinnhold. Den tydeligste forskjellen er forbedret jordstruktur og mer mangfoldig og kompleks jordbiologi. Redusert ugrasvekst, bedre vanninfiltrasjon, mer lagelig jord og noen steder mørkfarging av jorda kunne også observeres. Enkelte skifter viser indikasjoner til økt innhold av organisk materiale, men helt sikkert kan ikke dette sies.

Tekst: Vibhoda Holten

– Jordfruktbarheten er på tur oppover, det er veldig moro å se, sier Kristoffer Skinnes Svalastog på Nedre Skinnes, som var en av de fire bøndene i prosjektet. Jordstrukturen blir bedre, år for år. Samtidig mener han at jordstruktur er ferskvare. Den er ikke gitt, for den må hele tida passes på.

Den ferske prosjektrapporten “Regenerativt jordbruk – erfaringer fra fire referansegårder på Østlandet 2018-2020” dokumenterer de jordfruktbarhetsfremmende tiltakene som ble gjort på de fire gårdene. Rapporten viser også effekten på jordhelsa målt med noen nøkkelparametere. Prosjektet ble finansiert av midler fra Klima- og miljøprogrammet til Landbruksdirektoratet.

Fjøsjordet på Bygdø Kongsgård, 16. oktober 2020. Foto: Vibhoda Holten
Fjøsjordet på Bygdø Kongsgård med jordstruktur, jordbiologi og plantevekst i bedring. Utgangspunktet på dette jordet var ustyrlig vekst av høymol, pakket jord, mangel på kalsium og overskudd av kalium og magnesium. Foto: Vibhoda Holten, 16. oktober 2020.

Det var både kjente og helt nye metoder som ble prøvd ut i prosjektet for å fremme jordfruktbarheten. Alle metodene har på ulikt vis støttet opp om de tre aspektene av god jordhelse: jordstruktur, jordkjemi og jordbiologi, og ikke minst plantene med sine fotosyntese. De fire gårdene var Nedre Skinnes ved Krøderen, Fossnes i Hvittingfoss, Sørli i Skjeberg (Østfold) og Bygdø Kongsgård i Oslo. Prosjektet var i hovedsak et utviklingsprosjekt, samtidig som et utvalg analyser ble gjennomført alle tre prosjektårene.

Den kanskje viktigste metoden, og mest kjent, er det kontinuerlige grønne plantedekket med stort plantemangfold. Plantene er helt avgjørende for å pumpe energirike karbonforbindelser i form av roteksudater ned til jordbiologien gjennom den flytende karbonpumpa («The Liquid Carbon Pathway»). Underkultur i korndyrkinga med et mangfold av arter ble derfor standard praksis på gårdene som deltok, og har trolig vært det viktigste grepet for økt jordbiologi og fruktbarhet. Dette er også forutsetninga for å bygge humus (jordkarbon) i jorda.

Albrechtanalysen, som er en utvidet jordanalyse og et nesten nytt verktøy i norsk agronomi, ble aktivt brukt på alle gårdene. Den viste til dels store mineralske ubalanser på en del skifter, som ble korrigert med de rette gjødslings- og kalkingsanbefalingene. På de kjemisk mest ubalanserte skiftene ser vi at anbefalingene basert på Albrechtanalysen har vært avgjørende for å bedre jordstrukturen og redusere ugrasveksten. Tre “caser” er nøye beskrevet i prosjektrapporten.

Flatekompostering har blitt tatt i bruk med hell på alle gårdene for mekanisk å ta livet av underkulturen før det ble sådd vårkorn eller høstkorn. Flatekompostering muliggjør et kontinuerlig grønt plantedekke uten glyfosat også i konvensjonell dyrking. Kontinuerlig grønt plantedekke og flatekompostering kan med fordel tas i bruk i all norsk korndyrking.

Ferment, som bøndene selv har laget på egen gård, har vært brukt aktivt ved flatekompostering og til behandling av husdyrgjødsel. For å styre mikrobiologien til oppbyggende biologiske prosesser har fermentet spilt en viktig rolle.

Plantevitalisering og bladgjødsling med blant annet kompostte ble også prøvd ut, og viste god effekt noen ganger på plantenes fotosyntese. Bladgjødsling og plantevitalisering er en metode vi mener har stort potensial, men det krever mye kompetanse for å få full effekt.

– Nå er jeg mye mer oppmerksom på hvilke operasjoner jeg gjør, jeg har med spaden og ser og lukter stadig vekk for å vurdere tilstanden i jorda, uttaler Runar Sørli, en av de fire bøndene i prosjektet. – Jeg har fattet en helt annen interesse for jordbruket nå enn før.

Det vi har erfart i løpet av prosjektet er at i første rekke utvikles en bedre jordstruktur og en mer mangfoldig og kompleks jordbiologi (sopp/bakterie og protozoer), selv om det er forbedringspotensial på alle gårdene og skiftene også på dette området. På skiftene hvor tiltakene har vært mest målrettet har vi samtidig sett en reduksjon av ugrasveksten og bedre forhold for kulturplantene. På noen av skiftene på de fire referansegårdene, særlig der det er lettest jord, ser jorda ut til å fungere godt allerede etter tre år. Andre skifter ser ut til å trenge mer tid for å fungere godt. På en del skifter ser vi behov for mekanisk dybdeløsning for å hjelpe strukturutviklinga nedover i dybden, i tillegg til de biologiske tiltakene.

Vi har imidlertid bare sett indikasjoner til økning av organisk innhold i jorda (mold / humus / jordkarbon). Trolig vil det organiske innholdet øke over tid når jord-mikrobiologi-plantesystemet begynner å fungere godt. Av denne grunn er det viktig med langsiktige målinger av organisk innhold i jorda.

 

Last ned prosjektrapporten her:

«Regenerativt jordbruk – erfaringer fra fire referansegårder på Østlandet 2018-2020», 24. januar 2021, Vibhoda Holten, 66 sider.