Underkultur – viktig verktøy for å bygge fruktbar jord

I regenerativ korndyrking er allsidig sammensatte underkulturer avgjørende. I Skandinavia, hvor vekstsesongen er kort, er det lite tid for mellomkulturer, og underkulturen spiller en enda viktigere rolle.

Tekst: Vibhoda Holten | Vital Analyse

I månedsskiftet juli-august når kornet begynne å modne, reduseres kornplantens roteksudasjon. Underkulturen overtar da rollen med å fôre mikroorganismene med næring og energi. Etter tresking får underkulturen mer lys og kan vokse utover høsten, mens forholdene for fotosyntese fortsatt er gode.

Økt mikrobielt mangfold

Underkultur opprettholder ikke bare roteksudasjonen, men den bidrar også til økt mikrobielt mangfold. Hver planteart har med seg sin spesifikke mikroflora. En artsrik underkultur bidrar dermed til et mikrobielt mangfold over og under bakken, som gjør jordøkosystemet mer robust (Jones, 2017). I 2019 utviklet Strand Unikorn, i samarbeid med meg, underkulturblandinga Grønn bro (Strand nr. 52) med mål om ei allsidig artssammensetning.

Mikrobielt mangfold er ei forutsetning for å bygge opp humus i jorda. I det langvarige Jena-eksperimentet akkumulerte forsøksruter med høgt plantemangfold 21,8 prosent mer karbon sammenlignet med ruter med lavt plantemangfold (Lange et al., 2015).  Mikrobielt mangfold er også viktig for å øke soppbiologien i jorda og danne et funksjonelt næringsnett med god kapasitet til å lagre og frigjøre næringsstoff, og med god evne til å undertrykke ugras og skadegjørere.

Med underkultur dannes den grønne brua for mikroorganismene! Strand nr 52 i kornstubb på Nedre Skinnes, 19. oktober 2020. Foto: Vibhoda Holten.

Fremme jordlevende sopp

Sopp har en viktig rolle i humusdanninga, for soppene er gode til å lagre inn næringsstoff og karbon. I de fleste jorder er imidlertid soppbiologien kraftig hemmet. Grasartene er effektive for å fremme sopp, men soppen trenger tid for å etablere seg. Derfor er underkulturen et viktig verktøy for å bygge opp den viktige soppbiologien i jorda.

Andre fordeler med underkultur

  • Bedre bæreevne ved innhøsting
  • Økt biologisk N-fiksering med belgvekster
  • Underkultur kan beites etter høsting av
  • Halm omdannes raskere med underkultur
  • Ideelt tidspunkt for gjødsling i underkultur er august/september
  • Det kan dybdeløsnes i voksende underkultur

Etter innhøsting gir underkulturen flere muligheter:

  1. Underkulturen blir stående gjennom vinteren uten at noe gjøres
  2. Den blir beitet høst eller vår. Drøvtyggere stimulerer humusdanning.
  3. Direktesåing av vintergrønn fangvekst i underkulturen
  4. Underkulturen vokser noen uker, og det gjøres ei flatekompostering før såing av vintergrønn fangvekst eller høstkorn
  5. Neste vår kan underkulturen flatekomposteres, eller den kan bli ei kortvarig eng. Begge deler har blitt praktisert av bønder som deltok i det treårige prosjektet vårt.

For å unngå gjennomvoksing i kornet er erfaringa at i toradsbygg og vårhvete bør såing av underkulturen utsettes noe og/eller såmengden reduseres. Rapporter fra brukere på Østlandet er at Strand nr. 52 har dannet en tett, grønn bestand og driver fotosyntese i november. Hvilke arter som har etablert seg best varierer fra sted til sted, noe som gjør blandinga fleksibel. Spadeprøver i høst viste gjennomgående forbedret grynstruktur med underkulturblandinga.  

Sammensetning av Strand nr. 52 (Grønn bro):
30 % flerårig raigras – tre sorter (2n/4n)
8 % italiensk raigras
13 % timotei
20 % engsvingel
5+5+5 % hvit-, rød- og blodkløver
5 % tiriltunge
5 % oljedodre
3 % urter (sikori, pimpernell, karve)
1 % honningurt

Kilder

Jones, C., (2017). Farming profitably within environmental limits.
Lange, M., Eisenhauer, N., Sierra, C. et al. (2015). Plant diversity increases soil microbial activity and soil carbon storage. Nat Commun 6, 6707.

Artikkelen er skrevet som del av prosjektet «Fem trinn til fruktbar jord – tilpasning til norsk dyrkingssystem og klima (2018-2020)» som er finansiert av Landbruksdirektoratet. 

Artikkelen er tidligere publisert i Økologisk Landbruk nr 4/2020.