Ferment til behandling av husdyrgjødsel

Tekst: Veronica H. Lilliehöök, veronica@vitalanalyse.no

I Norge er vi godt kjent med ensilering av gras, som er en melkesyregjæring, men bruken av ferment for behandling av husdyrgjødsel, til jord og som fôrtilskudd er ikke like utbredt her ennå. I andre land som Tyskland, Danmark og Nederland brukes dette i mye større utstrekning enn i Norge.

Målet med denne artikkelserien er å forklare hva effektive mikroorganismer og ferment er, fordelene med bruk av ferment i landbruket og hvordan det kan gjøres.  I denne andre artikkelen av tre beskrives hvordan ferment kan brukes til behandling av husdyrgjødsel.

Behandling av gjødsel med ferment

Ved å tilsette ferment til husdyrgjødsel og gylle får man en stabiliserende effekt av næringsstoffene i gjødselen og huminstoffdanningen starter. Huminstoffer er forstadiet til humus. Organisk gjødsel som husdyrgjødsel er «forfordøyd» og inneholder derfor ingen lettomsettelige ferske karbohydrater eller protein. Derfor har den i seg selv ingen stor humusoppbyggende effekt. Husdyrgjødsel og annet fersk organisk materiale som f.eks. avlingsrester, inneholder mye næringsstoffer og er verdifullt materiale som må behandles med omtanke. Som regel er det proteinrikt (C:N-forhold < 10:1) og går lett i forråtnelse. Husdyrgjødselen bør derfor stabiliseres reduktivt (fermenteres) gjennom for eksempel tilførsel av ferment, før den spres på jordene.  Gjødselen blir da lettere «humifisert», det vil si at næringsstoffer bindes inn reduktivt i mikrobiologien. Uten denne humifiseringen får vi mer av oksidative prosesser (forråtnelse) der karbonforbindelser i høyere grad spaltes til CO₂ og metan, noe vi ønsker å unngå. Uten en forbehandling av gjødselen «poder» vi ubevisst jorden med en nedbrytende mikrobiologi, som har blitt oppformert i løpet av lagring av gjødsel (især i bløtgjødselkummer.) Fermentbehandlet gjødsel gjør det motsatte: Den «poder» jorden med en reduktiv (antioksidativ) mikrobiologi, der patogener kan domineres ut.

Ubehandlet gjødsel – risiko for humustap

En annen utfordring med å tilføre ubehandlet organisk materiale som husdyrgjødsel og gylle, på jord (især svart jord), er at det faktisk kan redusere humusinnholdet i jorden! Det er fordi det mangler en karbonkilde til det proteinrike materialet som blir tilført jorden. Jordmikrobiologien må ha en karbonkilde som energikilde og det får den normalt fra den voksende planten. I mangel på voksende planter, og ved tilførsel av ubehandlet gjødsel med et lavt C:N-forhold, tar mikrobiologien karbon fra humusen i jorden. Det er dette vi må prøve å unngå.

Hva skjer med gjødsel fra kua som lander direkte på grønne planter? Det er noe helt annet og ikke et problem fordi den gjødselen er behandlet i kuas vom og «jordkompatibel» når den lander på grønne planter. Her har også mikrobiologien tilgang på energien fra de grønne plantene. Drøvtyggerne er de mest effektive til å omdanne lignin til huminstoff. Det er når vi samler opp gjødselen i gjødselkjellere og -kummer, der den lett går i forråtnelse, at vi lager et problem hvis vi ikke behandler den.

De praktiske erfaringene med fermentbehandling av gylle her til lands de siste tre årene er i første rekke mindre lukt, mer homogen og lettflytende gylle, og mindre flytelag. Det er de flyktige nitrogen- og svovelforbindelsene som lukter (ammoniakk, hydrogensulfid m.fl.). Når disse næringsstoffene bindes inn i mikrobiologien, reduseres også luktproblemet samtidig som næringsstoffene bedre blir beskyttet mot tap.

Oppformering og mengder

Ferment kan kjøpes i ferdig, aktivert form som kan spres direkte på jord, gjødsel og i fjøs, men for de fleste bønder blir det en dyr løsning. Et rimeligere alternativ for bonden eller gartneren er å selv oppformere ferment fra en stamkultur. Oppformering av ferment er ikke vanskelig, men krever noe ekstra utstyr som tanker, termometer, pH-måler og god hygiene.

Det finnes ulike måter å behandle gylle og fastgjødsel på. Nedenfor er anbefalte mengder av ferment.

Behandling av gylle:
100 L ferment per 100 m³ gylle. Ved første gangs bruk anbefales dobbel mengde ferment for å sikre god effekt.

Behandling av talle:
7-10 L ferment per m³ talle.

Hvis mulig, tilsett gjerne steinmjøl og biokull i tillegg – per 100 m³ gylle:

• 3-4 tonn svært finmalt steinmjøl. Det finnes per i dag ingen leverandør i Norge av det, men VitalAnalyse er i dialog med ulike pukkverk for å få frem lokalproduserte varer.
• 0,6 m³ biokull. 

For å unngå at steinmjølet blir liggende som en kake i bunn i gylletanken skal det tilsettes samtidig som man rører i gyllen.

Oppskriften med ferment, steinmjøl og biokull kommer fra det tyske «Rosenheimer-prosjektet».

Metoden med tilsetting av både ferment, steinmjøl og biokull er den som sikrest gir positiv effekt. Fordelene og effektene er:

• Ferment omvender mikrobiologien fra oksidative til reduktive (antioksidative) prosesser
• Biokull blir best ladet i vått medium. Den binder lukt og næringsstoff og danner et habitat for mikrobiologien.
• Steinmjøl: Binder lukt og næringsstoff. Inneholder mikromineraler og silisium.

Det er viktig å huske at jordfruktbarheten dannes av jordmikrobiologien under voksende planter.
Tilførsel utenfra i form av gjødsel er et supplement, men ikke kilden til jordfruktbarhet!

Oppsummert er fordelene med å belive husdyrgjødsel med ferment:

• Lavere tap av næringsstoff og karbon fordi energien (karbonforbindelser) og næringsstoff blir stabilisert gjennom biologisk innbinding
• Gir mindre lukt og forråtnelse
• Jorde podes med reduktiv (antioksidativ) mikrobiologi. Patogener domineres ut
• Gyllen/gjødselen etser ikke lenger
• Fermentering – huminstoffdannelsen innledes
• Hvis gyllen ikke behandles vil mye av nitrogenet være på mineralsk form (NH₄⁺) som i en oksidativ jord (pakket jord) lett oksideres til NO₃^–, som igjen fører til at for eks. Ca blir mindre tilgjengelig.

Dersom du ønsker å bruke ferment for behandling av gjødsel med mer, kjøpe ferment og fermentingredienser, eller generelt er interessert i å begynne med regenerativ dyrking på din gård, ta kontakt med VitalAnalyse.

Neste artikkel i denne artikkelserien tar for seg bruk av ferment som fôrtilskudd. Følg oss her på hjemmesiden vår og på Facebook: https://www.facebook.com/vitalanalyselab

 

Kilder:

O’Toole, Adam; Capjon, Andreas, Fermentering av husdyrgjødsel: En biologisk metode for redusert tap av ammoniakk til luft?. NIBIO Rapport;6(13) 2020. Hentet 12. august 2020 fra: https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/handle/11250/2641768

EM Agrar, Das Rosenheimer Prosjekt, Innerbetriebliche Kreisläufe schlieβen mit Hilfe der mikrobioellen Milieusteuerung. Hentet 12. november 2020 fra: https://chiemgau-agrar.de/konzept/rosenheimer-projekt/